Jeg skal da gi et kort sammendrag av kapittel 12, i norskboka «Tema».
Veldig konkret og kort fortalt handler kapittel 12 handler om sammenhengen mellom språk og identitet og hva det vil si å være flerspråkelig.
Språket er et av de mest sentrale identitetsmerkene. At en gruppe mennesker kan være grunnlag for en felles identitet. Det er språket som gjør at vi kan ha kontakt med andre, at vi kan uttrykke oss og språket og tanker henger tett sammen. Språket og identitet henger tett sammen og lever i et evig samspill.
De fleste i Norge har norsk som morsmål. En god forklaring på morsmål er at det er et språk vi kan så godt at vi kan bruke ord og uttrykk typisk for det gjeldene språket. Eksempler på dette i det norske språket er «å gå på snørra» og «føle seg tråkket på«. Dette er typiske metaforer og faste uttrykk i det norske språket.
Dialekter er ulike varianter av et språk. Det finnes mange forskjellige norske dialekter og noen eksempler er rogalandsdialekt, trøndesk og nordlending. For å forstå hvor forkskjellige dialekter kan være fra bokmål så kan vi bruke eksempelet subjektsform 1.person i flertall, altså jeg-formen. Her har vi både eg, i, e, æ, je, jæi og mange fler. Disse ordene betyr det samme som jeg på bokmål.
Som sagt så har de fleste som bor i Norge norsk som morsmål eller førstespråk. Dette er nødvendigvis ikke det samme. Førstespråket er språket man lærte først i livet, men morsmål kan si noe om den språklige identiteten. Som regel vil også førstespråket også være morsmålet. Alikvell finnes det mange flerspråklige i Norge, og antallet øker. På grunn av at disse språkene er knyttet til etniske minoriteter, så blir de kalt minioritetsspråk.
Det finnes ulike måter å være flerspråklig på. Det å være to- eller flerspråklig er veldig vanlig overalt i verden. Den vanligste grunnen er at morsmålet deres er et minoritetspråk og at de derfor lærer seg det offisielle språket til det landet de bor i, eksempler på denne typen flerspråklighet er russisk i Estland, urdu i Norge og spansk i USA. Barn kan også bli tospråklige dersom to ulike språk er i bruk i hjemmet, og foreldrene har ulikt morsmål. Dette kan skje i praksis dersom barnet har en norsk mor og en tyrkisk far og begge språkene blir brukt som dagligtale i familien. Dette kan resultere i at barnet vokser opp med to morsmål eller førstespråk. I noen tilfeller er språkene til foreldrene ikke majoritetsspråk i samfunnet og da må barnet lære et tredje språk.
De som vokser opp med et majoritetspråk kan i mange tilfeller velge om de vil bli flerspråklige. I store språksamfunn slik som for eksempel det engelske, med godt over 300 millioner morsmålbrukere, så kan man komme utrolig langt bare ved å bruke morsmålet. Folk i andre land lærer også engelsk som fremmedspråk og dermed blir behovet for å lære fremmedspråk mindre. I små språksamfunn som det norske så er det vanlig å lære et eller flere fremmedspråk. Norske styresmakter har bestemt at norske skoleelever kan lære to fremmedspråk i grunnskolen. Det første skal ære engelsk, og det andre er valgfritt. Det er altså flere måter å være flerspråklig på.
Når ord og uttrykk fra to eller flere språk blir blanda, eller når det blir vekslet mellom språk i en samtale kaller vi det kodeveksling. To- eller flerspråklige kan vekselsvis snakke det ene eller det andre språket. De veksler altså mellom ulike språkkoder. Kodeveksling med engelsk blir brukt i det norske språket hele veien «Du er så awesome!»
I mange år har det norske språksamfunn opplevd å møte andre språk – å møte mennesker med andre morsmål enn norsk. Språkkontakt fører som regel til utveksling av ord og uttrykk. Det norske språket er fylt med låneord fra engelsk. Ordet bag og rock er norske eksempeler på akkurat dette.
Ungdom og språk har får stor oppmerksomhet fra språkforskere de senere årene. De kjennetegnene som blir framhevet som typiske for ungdomsspråk finnes også hos voksne, men hos ungdom er det mye tydeligere.
Ungdom bruker ofte diskursmarkører, dette er ord og uttrykk som blir brukt når noen vil vende seg direkte til samtalepartneren og forsikre seg om at vedkommende følger med og forstår det som blir sagt, dette kan liksom skape en kontaktskapende funkjson i samtalen, sant?
Andre ungdomsrelaterte språkfenomer er slangen, «uptalk» som er et kjent fenomen i USA og dramatiseringen som er veldig utbredt blant ungdom.
Kapittel 12 handler om språk og identitet i Norge, og hvor stor innvirking språket egentlig har på oss.
Jeg synes det var et spennende og intressant kapittel som jeg lærte masse av, men et kapittel jeg også hadde nytte av.
Bildene er hentet fra
http://weheartit.com/entry/17415662
http://weheartit.com/entry/25465696
http://weheartit.com/entry/13999304
http://weheartit.com/entry/14434385
og redigert av meg
– Kristinethecupcake
