Det klassiske eventyret om Askepott satt inn i en aktantmodell

Det klassiske eventyret om Askepott, laget av Disney, kan fint forklares og beskrives ut fra aktantmodellen. Objektet i denne eventyrklassikeren er Prinsen, det er han det kjempes om, og han er belønningen. Han er derimot ikke et passivt objekt, han leter selv etter sin prinsesse og gjør alt som står hans sin makt for at han skal få kvinnen som passer glassskoen, til å bli sin kone.

Giveren i eventyret kan vinkles på to forskjellige måter. Enten så er det Kongen. som desperat vil at sønnen skal finne seg en kone han kan dele resten av livet med. Som derfor arrangerer et ball, og det er jo her Askepott og Prinsen møtes for første gang. Hvis vi ser det fra en annen vinkel, ser vi at det gjerne kan være stemoren til Askepott. Dette gjelder spesielt i Disneys versjon, der mesteparten av historien er fokusert rundt Askepott. Det er stemoren som undertrykker Askepott, det er hun som har satt Askepott i den vanskelige situasjonen, hun er en av grunnene til at Askepott rømmer til ballet (og møter sin prins). Det er stemoren som er grunnen til at Askepott ønsker seg bort fra sitt liv.

Filmen handler i størst grad om livet til Askepott, og det er hun det for det meste handler om, derfor vil jeg presentere henne som subjektet. Det er hun som står ovenfor en konflikt og handler deretter. Konflikten er jo hennes forderdelige liv hos stemoren. Selvom, prinsens paralellhistorie i eventyrklassikeren, der han er subjektet, og han skal vinne er Askepott og giveren er Kongen, ettersom han vil at sønnen skal finne en kone.

Hjelperne til Askepott er feen som gir henne tre ønsker, og de gode hjelperne, altså de snakkende dyrene. Det er jo først og fremst feen som gjør det mulig for Askepott å dra på ballet, og dyrene hjelper henne så godt de kan.

Motstanderne i klassikeren er de som ikke vil at Askepott skal ha det godt, dette vil si stemoren og hennes døtre. Det er stemoren som stenger Askepott inne på et loft, og bruker henne som en tjener i hennes eget hjem. Det er de som ikke vil at Askepott skal gifte seg med prinsen og står i veien for hennes gleder.

Historien om Askepott er et eventyr om en ulykkelig jente som vil finne kjærligheten, men hennes «familie» står i veien for hennes egen lykke. 

– Kristinethecupcake

Hva husker du best fra skoleåret?

Dette norsk-skoleåret har både vært interessant og lærerikt! Vi har brukt ulike arbeidsmetoder, og det har vært variert undervisning! Det håper jeg at vi kan fortsette med.

Hvis jeg skal trekke ut tre ting som jeg husker spesielt godt så må det nok være bokprosjektet, der vi leste ulike bøker og deretter snakket om bøkene i grupper, hvor vi til slutt hadde en samtale med vår lærer. Dette syntes jeg var en utrolig god måte å jobbe på. Jeg følte at jeg ble bedre kjent med boka jo mer vi jobbet med den, det å snakke om den i grupper var utrolig lærerikt. Samtalen med læreren var en fin avslutning på bokprosjektet.

Bildet er hentet fra http://gfx.dagbladet.no/labrador/115/115358/11535848/jpg/active/320x.jpg

En annen ting jeg husker er det jeg driver med akkurat nå, nemlig blogging! Jeg var ganske så skeptisk i starten, legge ut skoletekster og oppgaver, på internett? Hva? Hva skal det være godt for? Men, jeg skal innrømme at jeg har blitt positivt overrasket over konseptet! Det er en annerledes arbeidsmetode som jeg har begynt å like veldig godt. Det er unikt og nytenkende! Flott!

Den tredje tingen jeg husker fra det første skoleåret på videregående er noe vi gjorde ganske tidlig, nemlig å lage vår egen glogster, en visuell plakat. Atter en gang så var dette en annerledes arbeidsmetode som var både kreativ og unik!

Bildet er hentet fra http://weheartit.com/entry/5278727, og redigert av meg

Alt i alt et utrolig lærerikt skoleår! Jeg er glad for at læreren vår ikke har vært redd for å bruke mange ulike og forskjellige arbeidsmetoder, men bare prøvd i vei 🙂

– Kristinethecupcake

Jeg anbefaler

Jeg anbefaler Vernoika vil dø skrevet av Paulo Coelho.

Dette er fordi boka gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg klarte rett og slett ikke å legge den fra meg. Det var en bok som gikk til angrep på det psykisk, på den mentale delen av hjernen, en bok som fikk meg til å tenke. Boka har utrolig mange gode sitat og mye av det som ble sagt fikk meg til å reflektere, tenke på livet og døden, hva som er normalt, hva som er galskap og hva det egentlig er å virkelig leve?

Jeg anbefaler virkelig denne boka på det sterkeste.

Image

BIldet er hentet fra http://weheartit.com/entry/14855024

– Kristinethecupcake

Sammendrag av kapittel 12

Jeg skal da gi et kort sammendrag av kapittel 12, i norskboka «Tema».

Veldig konkret og kort fortalt handler kapittel 12 handler om sammenhengen mellom språk og identitet og hva det vil si å være flerspråkelig.

Språket er et av de mest sentrale identitetsmerkene. At en gruppe mennesker kan være grunnlag for en felles identitet. Det er språket som gjør at vi kan ha kontakt med andre, at vi kan uttrykke oss og språket og tanker henger tett sammen. Språket og identitet henger tett sammen og lever i et evig samspill.

De fleste i Norge har norsk som morsmål. En god forklaring på morsmål er at det er et språk vi kan så godt at vi kan bruke ord og uttrykk typisk for det gjeldene språket. Eksempler på dette i det norske språket er «å gå på snørra» og «føle seg tråkket på«. Dette er typiske metaforer og faste uttrykk i det norske språket.

Dialekter er ulike varianter av et språk. Det finnes mange forskjellige norske dialekter og noen eksempler er rogalandsdialekt, trøndesk og nordlending. For å forstå hvor forkskjellige dialekter kan være fra bokmål så kan vi bruke eksempelet subjektsform 1.person i flertall, altså jeg-formen. Her har vi både eg, i, e, æ, je, jæi og mange fler. Disse ordene betyr det samme som jeg på bokmål.

Som sagt så har de fleste som bor i Norge norsk som morsmål eller førstespråk. Dette er nødvendigvis ikke det samme. Førstespråket er språket man lærte først i livet, men morsmål kan si noe om den språklige identiteten. Som regel vil også førstespråket også være morsmålet. Alikvell finnes det mange flerspråklige i Norge, og antallet øker. På grunn av at disse språkene er knyttet til etniske minoriteter, så blir de kalt minioritetsspråk.

Det finnes ulike måter å være flerspråklig på. Det å være to- eller flerspråklig er veldig vanlig overalt i verden. Den vanligste grunnen er at morsmålet deres er et minoritetspråk og at de derfor lærer seg det offisielle språket til det landet de bor i, eksempler på denne typen flerspråklighet er russisk i Estland, urdu i Norge og spansk i USA. Barn kan også bli tospråklige dersom to ulike språk er i bruk i hjemmet, og foreldrene har ulikt morsmål. Dette kan skje i praksis dersom barnet har en norsk mor og en tyrkisk far og begge språkene blir brukt som dagligtale i familien. Dette kan resultere i at barnet vokser opp med to morsmål eller førstespråk. I noen tilfeller er språkene til foreldrene ikke majoritetsspråk i samfunnet og da må barnet lære et tredje språk.
De som vokser opp med et majoritetspråk kan i mange tilfeller velge om de vil bli flerspråklige. I store språksamfunn slik som for eksempel det engelske, med godt over 300 millioner morsmålbrukere, så kan man komme utrolig langt bare ved å bruke morsmålet. Folk i andre land lærer også engelsk som fremmedspråk og dermed blir behovet for å lære fremmedspråk mindre. I små språksamfunn som det norske så er det vanlig å lære et eller flere fremmedspråk. Norske styresmakter har bestemt at norske skoleelever kan lære to fremmedspråk i grunnskolen. Det første skal ære engelsk, og det andre er valgfritt. Det er altså flere måter å være flerspråklig på.

Når ord og uttrykk fra to eller flere språk blir blanda, eller når det blir vekslet mellom språk i en samtale kaller vi det kodeveksling. To- eller flerspråklige kan vekselsvis snakke det ene eller det andre språket. De veksler altså mellom ulike språkkoder. Kodeveksling med engelsk blir brukt i det norske språket hele veien «Du er så awesome!»

I mange år har det norske språksamfunn opplevd å møte andre språk – å møte mennesker med andre morsmål enn norsk. Språkkontakt fører som regel til utveksling av ord og uttrykk. Det norske språket er fylt med låneord fra engelsk. Ordet bag og rock er norske eksempeler på akkurat dette.

Ungdom og språk har får stor oppmerksomhet fra språkforskere de senere årene. De kjennetegnene som blir framhevet som typiske for ungdomsspråk finnes også hos voksne, men hos ungdom er det mye tydeligere.
Ungdom bruker ofte diskursmarkører, dette er ord og uttrykk som blir brukt når noen vil vende seg direkte til samtalepartneren og forsikre seg om at vedkommende følger med og forstår det som blir sagt, dette kan liksom skape en kontaktskapende funkjson i samtalen, sant? 
Andre ungdomsrelaterte språkfenomer er slangen, «uptalk» som er et kjent fenomen i USA og dramatiseringen som er veldig utbredt blant ungdom.

Bildet er hentet fra http://weheartit.com/entry/25465696 og redigert av meg

Kapittel 12 handler om språk og identitet i Norge, og hvor stor innvirking språket egentlig har på oss.

Jeg synes det var et spennende og intressant kapittel som jeg lærte masse av, men et kapittel jeg også hadde nytte av.

Bildene er hentet fra
http://weheartit.com/entry/17415662
http://weheartit.com/entry/25465696
http://weheartit.com/entry/13999304
http://weheartit.com/entry/14434385
og redigert av meg

– Kristinethecupcake 

Moren min er en saks

Jeg likte veldig godt diktet «Moren min er en saks» av Gro Dahle. Først av alt så vil jeg si at jeg tror at jeg-personen i diktet er en jente. Jeg tenker at det handler om det å bryte seg løs fra morens evne til å kontrollere livet til jenta. Hun synes at moren er alt for kontrollerende, og gravende i livet hennes. Hun skal vite alt, hun føler seg fanget. Jenta vil ha frihet, hun vil at moren skal slippe taket. Hun vil ikke at moren skal «suge ut tankene hennes med sugerør». Hun vil være selvstendig. Hun vil være fri.

Jeg syns dette bildet passer veldig godt til min tolkning av diktet. Jenta i bildet slipper taket, hun befrir seg fra tauene, og flyr avgårde. I dette bildet symboliserer tauene morens stramme grep om datteren, og datteren bryter seg løs fra moren, og blir fri.

Bildet er hentet fra http://weheartit.com/entry/1344839 og redigert av meg.

Jeg syns sagen «I want to break free» av Queen, passer veldig godt til denne teksten. Personen i denne sangen, vil jo tross alt, bryte løs og være fri.

 

– Kristinethecupcake

Filmlogg fra 23.01.12

Nicklas og Mikkel hadde begynt med redigeringen på forhånd så de fortsatte med dette hjemme hos Nicklas siden det var der filmene lå, så da satt jentene igjen på skolen og diskuterte ideer og lignende samtidig som vi endelig fant et passende slagord. Vi hadde en liten diskusjon denne gangen om samarbeid og hvordan sluttproduktet skulle være, men etterhvert så ble vi vell forsåvidt enige og ferdige med diskusjonen. Godt å få luftet alle ideer og forslag! I morgen så skal vi jobbe enda mer med redigering og se fram mot en ferdigstillt film 🙂

Gleder meg til å se sluttresultatet!

– Kristine the cupcake

Filmlogg fra 16.01.12

Vi ordnet alt angående filmingen på tirsdag. På mandag fikk vi filmet første scene på Ajer Ungdomsskole i skoletiden. Scene nummer to filmet Christina, Emilie, Gina og jeg (Kristine) etter skolen på mandag. Vi mangler bare scene tre som skal filmes neste dag (tirsdag 17.01) i skoletiden og etter det så er vi søren meg ferdig med filmingen! Jeg synes vi så langt jobber veldig bra sammen og vi har kommet veldig godt i gang 🙂 Sånn håper vi det fortsetter!!

– Kristine the cupcake

Filmlogg fra 09.01.12

Manuset gjorde vi ferdig i tre deler til i dag, så satt Mikkel og Nicklas det sammen. Vi endret på noe av manuset sånn at vi følte vi fikk en rød tråd gjennom hele manuset. Vi fikk også begynt med storyboard, Emilie tegnet, mens Kristine, Christina og Gina diskuterte sammen om kameravinkler og ellers hvordan Emilie skulle tegne.

Filmprosjektet blir kjempe spennende!

– Kristine the cupcake

Lenge leve datamaskin ved eksamen!

Vebjørn Nergård kom med dette utsagnet «Jeg ønsker å gå tilbake til eksamener med penn og papir» til nrk. Han mener at det blir altfor mye juks når man bruker datamaskin på eksamen. Derfor vil ha gå tilbake til eksamner med penn og pair, for å unngå juks.

Er det riktig å bytte tilbake til en eksamen med penn og papir? Det blir som å ta et steg tilbake i tiden. Tilbake til den tiden da datamaskiner bare var forbeholdt sosietetsbestandene, og bare var en drøm for de fleste andre. Blir det riktig å ta et steg tilbake når man har kommet så langt?

For de fleste ungdom, er det lettere å skrive på datamaskin. Man får skrevet mer på kort tid, man kan redigere i etterkant ved å lime og klippe ut, og det er veldig lett å slette småfeil, i stedet for å skrive hele oppgaven opp igjen med penn. Dårlig håndskrift hindrer deg ikke i å få en dårligere karakter enn den du egentlig fortjener.

Det er rett og slett mye lettere for elever å skrive på datamaskin. Det er enklere, det går fortere og de aller fleste elever, i alle fall de jeg omgir meg med daglig, kan ikke tenke seg å gå tilbake til en eksamen med penn og pair. De blir rett og slett utslitt ved tanken. Plagiatkontroller og lignende blir forbedret hele tiden, og snart er de langt forbi jukserne. Ikke gå tilbake når vi har kommet så langt, la oss heller utvikle det positive.

Lenge leve datamaskin ved eksamen! 

Tatt av bloggeier

Bilde er tatt av meg selv.

– Kristine the cupcake

Kilder for utsagn

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.7837352 26.10.11